Planteliv

De frodige fjordene på Seiland ble tidligere brukt til utmarksslått og husdyrbeite, og områdene beites fremdeles i dag av rein og enkelte steder av sau. Dette har resultert i særegne kulturlandskap med irrgrønne lier dominert av gras, stauder og urter. De karrige fjellområdene er leveområde for snøsoleie, issoleie, dvergarve og andre fjellplanter som blir mer og mer sjeldne i Norge som følge av et varmere klima. Det kan synes som om Seiland med sin nordlige beliggenhet fortsatt er en sikker havn for disse plantene.

Botaniker på jakt etter sjeldne fjellplanter. Foto: Ingunn Ims Vistnes

Bildetekst hentes fra tittel i slideshow

Sibirgressløk. Foto: Ingunn Ims Vistnes

Kvann i Jøfjorden. Foto: Ingunn Ims Vistnes

Rosenrot. Foto: Ingunn Ims Vistnes

Bildetekst hentes fra tittel i slideshow

Mange av plantene vi finner ute på tur, var tidligere viktige ingredienser i husholdningen. De nye skuddene til kvann (Angelica archangelica) var en viktig kilde til C-vitamin tidlig på sommeren. Kvannen ble skrelt og spist, nesten som rabarbra, eller lagt på glass og brukt til grønnsak i lag med fisk. Sibirgressløk (Allium schoenoprasum) ble brukt til å lage «løkhau»; kokt fiskehode stappet med gressløk og lever. Tettegras (Pinguicula vulgaris) ble brukt til å lage tettemelk, ved å helle melk over bladene og la det stå et døgn eller så. Melka fikk da en pudding-konsistens og ble mer holdbar. Blader fra marikåpe (Alchemilla vulgaris) ble brukt som plaster for å rense skitne sår, og bark fra bjørk (Betula pubescens) ble brukt til å impregnere komager og skinnklær. Jordstenglene til rosenrot (Rhodiola rosea) ble samlet og gitt til kyrene tidlig på våren, når dyrene trengte C-vitaminer. Lokale navn på rosenrot er kalvedans og kalvegress.

Dyreliv

Seilands mange øde og bratte fjellområder med tallrike klipper mot sjøen, er leveområde for flere ulike arter rovfugler. Havørn og kongeørn hekker her, sammen med jaktfalk, dvergfalk, tårnfalk og fjellvåk. I fjellvannene og langs kysten trives vadefugl som storspove, rødstilk og strandsnipe, mens sjøfugl som storskarv, teist og alke holder til langs kysten.

Havørn. Foto: Per Arne Askeland

Blåstrupe. Foto: Per Arne Askeland

Bildetekst hentes fra tittel i slideshow

Røyskatt. Foto: Per Arne Askeland

Oter. Foto: Karl-Otto Jacobsen

Bildetekst hentes fra tittel i slideshow

Foruten rein og sau finnes det ingen store pattedyr her, bortsett fra at elgen en sjelden gang kan svømme over til øya. Er du heldig får du se oteren leke i fjæra, eller haren hoppe i lyngen. Røyskatt, snømus, mink og smågnagere er andre pattedyr på Seiland.

Følg oss på Facebook

Kontakt oss

Seiland/Sievju nasjonalparkstyre
fmfiiivi@statsforvalteren.no
Tlf.: 414 34 401
Besøksadresse: Havneveien 24, Alta (samme bygg som Alta Havn og Statens naturoppsyn)
Postadresse: Seiland/Sievju nasjonalparkstyre c/o Fylkesmannen i Troms og Finnmark, Postboks 700, 9815 Vadsø

Seiland nasjonalpark logo

Hønseby: Skyet 13°
Altneset: Skyet 11°