Om nasjonalparken
Seiland har steile fjellsider som stuper i havet, bortgjemte blomsterenger, og Europas nordligste breer som glitrer på toppen av øya. Her kan du gå enkle og nydelige dagsturer på nord- og sørsiden av øya, eller kjenne på villmarksfølelsen i hjertet av nasjonalparken. Seiland krever en del av sine besøkende, men gir til gjengjeld en naturopplevelse utenom det vanlige.
Seiland er en øy på kysten av Vest-Finnmark, og nasjonalparken dekker litt over halve øya. Sør og nord for nasjonalparken er det spredt fast bosetting, bilvei og mulighet for overnatting. Hit kommer du med ferge eller hurtigbåt. I disse randsonene er det også enkelte merka stier som leder inn mot nasjonalparken. I selve nasjonalparken er det ingen merka stier eller åpne hytter. Du må derfor ha med telt og utstyr for å klare deg selv.
Seiland har store inngrepsfrie områder, lite ferdsel, særegen geologi og en unik beliggenhet. Dette gjør øya til et godt leveområde en rekke plante- og dyrearter. Fjordbotner og daler ble tidligere brukt til utmarksslått og beite, og dette har gitt Seiland mange sjeldne kulturlandskap som ennå er intakte.
Kulturlandskap i Store Bekkarfjord. Foto: Per Arne Askeland, Bårdfjorden. Foto: Ingunn Ims Vistnes
Melkevatnan. Foto: Per Arne Askeland
Hvorfor nasjonalpark?
Nasjonalparken ble opprettet i 2006 og dekker et areal på 316 km2. Av dette er 9,6 km2 sjøareal. Nasjonalparken ligger i sin helhet på Seiland, Norges sjuende største øy, og dekker 53 % av denne øya.
Nasjonalparken er opprettet for å:
- Bevare et alpint kystlandskap med et egenartet og variert biologisk mangfold
- Sikre variasjonsbredden av naturtyper i regionen
- Bevare landskapsformer og særpregede geologiske forekomster
- Verne om kulturminner
I regelverket for Seiland nasjonalpark står det videre at: Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelser gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Ivaretakelse av naturgrunnlaget innenfor nasjonalparken er viktig for samisk kultur og næringsutnyttelse. Området skal kunne brukes til reindrift.»
Hva er lov i nasjonalparken?
I nasjonalparken kan du gå der du vil til fots og på ski. Du kan plukke bær og matsopp. Du kan jakte og fiske på samme måte som i andre sjø- og utmarksområder i Finnmark. Husk jakt- og fiskekort fra Finnmarkseiendommen.
Bål kan du tenne hele året, også mellom 15. april og 15. september på steder der det åpenbart ikke kan føre til brann. Bruk etablerte bålplasser eller tenn bål der det ikke setter varige spor. Bruk medbrakt ved og nedfalt kvist. Det er ikke tillatt å hugge trær, og i store deler av nasjonalparken er det lite kvist å finne. På vestkysten av Seiland kan du finne rekved i fjæra, men på østsiden er det lite eller ingen rekved.
Det er ikke tillatt å fly med drone i nasjonalparken.
Motorferdsel er forbudt i nasjonalparken. Dette gjelder blant annet snøscooter, ATV, motorbåt på ferskvann, flyging under 300 meter over bakken og landing med helikopter. Motorisert båttrafikk på sjø er tillatt.
Melkevatnan. Foto: Per Arne Askeland
Telt i Bårdfjorden. Foto: Ingunn Ims Vistnes
Det er ikke tillatt å legge igjen søppel i nasjonalparken. Der flere er samlet over tid, ber vi om at toalettpapir heller ikke legges igjen.
Hunden må holdes i bånd i perioden 1. april til 20. august. Også ut over denne perioden plikter man å ha kontroll på hunden.
Arrangementer med svært mange deltakere, overnatting med større grupper over flere døgn, eller arrangementer som gjentas i samme område over tid, krever tillatelse fra nasjonalparkstyret. Sykling krever også tillatelse fra nasjonalparkstyret.
Nasjonalparken har mange interessante geologiske forekomster. Det er lov å ta med en liten stein i lomma, men større stein eller større mengder stein er ikke lov å fjerne fra nasjonalparken.
Nasjonalparkforvalter (seiland@statsforvalteren.no) svarer gjerne på spørsmål om regelverket og hvordan man eventuelt søker om dispensasjon fra dette.
Andre verneområder på Seiland:
Eidvågen naturreservat (fuglefjell) https://faktaark.naturbase.no/?id=VV00000048
Teist. Foto: Karl-Otto Jacobsen