Landskap og geologi

Seiland er en alpin øy med mange topper over 800 moh, og utgjør den østligste delen av vårt alpine kystlandskap. De to breene Seilandsjøkelen og Nordmannsjøkelen er Europas nordligste utenom Svalbard. Ingen andre steder er det dannet breer så lavt over havet. Dessverre er det også få andre steder at breene smelter raskere. Et varmere klima fører til at breene trekker seg tilbake i raskt tempo, og kartet vil trolig vise større breer enn det som er realitetene.

Seiland er et kjent område for geologer og steinsamlere fordi man her kan finne mange forskjellige bergarter og mineraler innenfor relativt korte avstander. Mest kjent er «Seilandsdiamanten» zirkon, et mineral som hovedsakelig finnes utenfor nasjonalparken. Seiland har flere områder med næringsrik, ultrabasisk berggrunn. Dette gir livsgrunnlag for sjeldne fjellplanter. Det er mye steinur og blokkmark på Seiland, og landskapet formes fremdeles av forvitring og bevegelse i løsmassene. I de høyereliggende fjellpartiene rundt breene er det bergartene peridotitt og gabbro som dominerer. Gabbrofeltene når helt ned til sjøen i nordvest, fra Bårdveggen til Hønsebyfjorden. Kvartærgeologisk er Seiland interessant ved at nesten alle typer bre- og breelvavsetninger er representert.